Bossa nova med sin svingende rytme ble utbredt fra 60-tallet og utover. Det er ikke uvanlig å kalle Tom Jobim for bossa novaens far, men det som virkelig gjorde at sjangeren eksploderte var albumet til Stan Getz og João Gilberto (med hjelp fra Tom Jobim). Getz/Gilberto ble spilt inn i 1963, og inkluderte flere av de nå mest ikoniske sangene i bossa novas historie: Desafinado, The Girl From Ipanema, og Corcovado.
Sjangerens skapere
Getz/Gilberto populariserte bossa nova internasjonalt, men Jobim og Gilberto blir ofte kreditert som skaperne av sjangeren. Med Jobim som komponist og pianist, Vinícius de Moraes som låtskriver og Gilbertos milde, nyskapende måte å synge på ble de tre et musikalsk gjennombrudd i henholdsvis Latin-Amerika, Nord-Amerika og deretter hele verden. Jobim var så verdsatt at han fikk en flyplass i Rio de Janeiro oppkalt etter seg i 1999.
Sjangertrekk
I bossa nova benyttes svært ofte klassisk gitar med nylonstrenger. Piano er også et viktig instrument. Sangtekstene dreier seg gjerne om kjærlighet og savn, samt kvinner og ungdommelighet (mye som i The Girl From Ipanema). I senere tid har tekstene også begynt å dreie seg om politisk uro. Rytmen i bossa nova bygger på rytmen i samba.